Det kan være en populær øvelse å akke seg over forandring i enhver form. Det kan være en like populær øvelse å bejuble alt nytt og vitalt. Riktignok har nyfrelste optimister alltid fått det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, men forandring kan fryde – hadde bare ikke den overspente opphisselsen vært så stor. Og den økonomiske skyggesiden.

Da Skolen for Grafisk Formgiving (etablert av Kjell Dahl) flyttet inn til Oslo fra Ulefoss i Telemark i 1988 var det ironisk nok en slik «overspent optimist», Bernt Raundalen, som satt foten på gasspedalen og fikk skolen etablert i Oslo.

Jeg hadde kommet hjem fra London etter to års kalligrafistudier, og gjennom arbeidet med en artikkel om skriftundervisning på norske grafisk design-skoler (på denne tiden Kunst- og Håndverksskolene i Oslo og Bergen, samt Westerdals Reklameskole og SFGD), ble det klart at det ikke så særlig lyst ut for skriftfaget.

Ivar Bell hadde innført kalligrafi og skrifttegning ved SHKS (Statens Håndverks of Kunstindustriskole) på 1940-tallet, og faget Skrift ble etterhvert tverrfaglig. Blant hans elever var forøvrig Nils Aas, en av våre mest kjente skulptører, samt visesangeren (og tegnelæreren) Alf Cranner.

Hermann Bongard (skriftlæreren som i sin tid laget monogrammet for Vinmonopolet) forsøkte endog i sin tid å opprette en egen Skriftlinje ved skolen. Faget Skrift var et tverrfaglig 1-årstilbud ved skolen, på lik linje med tegning.  Senere skriftlærdere ved skolen var Ottar Helge Johansen og Jan Pahle. Under ledelse av Peter Haars satt Grafisk Design-linja ved skolen blysatspresse og typografisk utstyr på loftet mot slutten av 1980-tallet, og Skriftfaget ble nedprioritert. Maziar Rein fikk løftet utstyret ned igjen et par tiår senere, og fikk det opp og gå igjen, mens skriftfaget fremdeles er underprioritert ved det som i dag heter KHiO, såvidt jeg vet.

Øvelser i kalligrafi og bokstavtegning tjener et høyere formål: De gir innsikt i form, ikke bare hva gjelder skrift. De lærer elevene å se kontrast, proporsjon, strøk- og linjevariasjon, samt at de gir liv til geometriske. grunnformer. Og selv om disse øvelsene riktignok kan være krevende, både i tid og innsats, så er det i mine øyne ingen bedre nøkkel til bokstavenes verden.

Jeg skrev en artikkel om mangel på norsk skriftkultur som ble trykt i Norske Grafiske Designeres blad. Jeg hadde undervist kveldskurs og såvidt kommet i gang med å jobbe med titler, navn på diplomer, logoer og bokomslag. Som frilanser merka jeg jappetidas gufs i ryggen; holdninger som fremdeles beit seg fast, i form av nedlatende kommentarer og ignorant behandling. Det hjalp vel heller ikke at kunnskapen om skrift som fag, det være seg kalligrafi eller typografi, var under pari.

Bernt Raundalen oppsøkte meg i 1989, og ga meg et generøst tilbud om å undervise ved Skolen for Grafisk Design. Kjell Dahl, som i sin tid startet skolen på Ulefoss, hadde på det tidspunktet undervist i «skrifttegning» og sågar heraldikk, men oppgavene hadde et antikvert og gammelmodig preg, og var uberørt av de siste tiårs utvikling.

Dette var før computere hadde overtatt som det primære redskapet for grafiske designere. Det sto riktignok en svinedyr Archetype Designer PC i hjørnet av klasserommet, men det var ingen som hadde kompetanse til å bruke den. Originaler på den tida ble utarbeidet ved at man bestilte typografi på repropapir fra satsbyråer (fotosats), som så ble klippet og montert sammen med eventuelle fotografier eller illustrasjoner.

Skolen var fundert på tanken om at solide grunnferdigheter skulle danne et springbrett for videre selvstendig utvikling, en tanke jeg ikke var fremmed for. Min utdanning i London var tuftet på samme tanke, en videreføring av Arts & Crafts-bevegelsens filosofi om at ‘good design is inherit rather than applied’. Det var grundig og kompetent undervisning i akt, croquis og objekttegning av Pierre Lionel Matte (etterhvert Julie Arntzen), Yngve Lien underviste i Form, Rainer Juckert i grafisk design, og i tillegg til andre basisfag bidro jeg med kalligrafi og skrifttegning, samt skrifthistorikk. Andre fag og emner som ble gjennomgått, form, foto og illustrasjon m.v., ga elevene et rikt spekter av oppgaver å løse.

Skolens økonomi ble satt over styr, og den gikk dundrende konkurs.

Etter skolens konkurs tok Helioprint, skolens største kreditor, over som eier, og skolen gjenoppsto på Hasle i Oslo på begynnelsen av 1990-tallet (og het på papiret Designskolen AS). Nå hadde Mac’ene for alvor overtatt som grafisk design-verktøy. Dette var selvsagt til stor lettelse for elevene, som nå kunne sette sin egen typografi. Og for meg ble det som om noe endelig falt på plass; jeg hadde allerede i flere år sett på kalligraferte og typografiske bokstaver som deler av samme helhet. Nå fikk jeg muligheten til å kombinere kalligrafien med langt mer skreddersydde skriftbilder ved å kunne velge gode fonter og fininnstille satsen.

PageMaker ble brukt som standard programvare, og vi hadde tilgang til Adobe Originals-skrifter som lettet arbeidet med å undervise i digital bokdesign og finjustert typografi.

Kort fortalt; vi hadde mulighet for å kombinere ny teknologi og levende håndverk.

Elevene utførte grunnleggende kalligrafiøvelser og studier av grunnskrifter, knyttet opp mot ferdige arbeider der linjeavstanden, ordmellomrom og margforhold var like vesentlig som selve bokstavene.

Jan Tschichold, en pionér I grafisk design og typografi-sammenhenger, sa: ‘I feel there is no better training for a typographer than practical calligraphy. All my knowledge of letter-spacing and leading is due to my calligraphy, and for this reason I regret very much that calligraphy is so little studied in our time […]  Anyone who has ever done lettering by hand knows much more about the qualities of right spacing than a mere compositor who only hears certain rules without understanding them.’

Typedesignstudier ble utført med blyant, og tegningene gjennomgikk gradvise forbedringer gjennom kontinuerlig oppfølging og kritikk.

Trykkskriftene fra renessansen, som fremdeles brukes i brorparten av skjønnlitterære bøker, stammer fra dette skriveredskapet og bærer fremdeles preg av det: Sabon, Garamond, Bembo, Minion. Og mange av våre mest anvendelige groteskskrifter er laget av utøvere med innsikt i kalligrafi: Gill Sans, Myriad, Frutiger, Stone Sans, Syntax.