Designbegrepet er relativt nytt her i landet. Det dukket opp mot slutten av femtitallet, og begrepet «grafisk design» har vært i allmenn bruk siden begynnelsen av 1970-tallet. Ordet betyr plan, hensikt eller fortegning, og anvendes ofte som synonym til «formgivning». Strengt tatt er dette ikke korrekt, ettersom «designen» ligger forut for formgivningen, som plan eller hensikt. I det minste dersom vi skal holde oss til ordets etymologiske betydning. ¶ Er det bedre å anvende ordet slik det vanligvis brukes, slik det viser til industrielle gjenstanders kosmetiske utseende, «pyntethet», den kvaliteten ved dem som «kommuniserer» forskjellige livsstiler og markedsstrategier? På denne måten profiterer en rekke ledd i produksjonsprosessen, og vi står fritt til å velge varer. Vi kan føle oss frie og bevegelige, vi kan kombinere varene vi kjøper, og det kan høyne vår status. Og hvis vi setter oss inn i stilhistorien, kan vi få tilgang til historien også, slik den fremstår i forskjellige retroprosjekter som har som formål å tilgjengeliggjøre historien for oss. ¶ Den forvirringen som oppstår i kjølvannet av denne flyktige stilbevisstheten får vi også hjelp til å takle, av trend-analytikere og kulturjournalister og forbruksveiledere. Det analyseres og anmeldes, og nye yrker oppstår for å ta hånd om oss, våre krav og behov.

Design og nytte

Vi stiller selvsagt krav til varene, deres nytteverdi. Men designen, den er ikke nødvendigvis knyttet til varens nytteverdi, nei, den er oftest kosmetisk. ¶ Den såkalte funksjonalismen har tatt patent på nytteverdien innen det estetiske feltet. Men det er slett ikke sikkert at alt som kom før funkis-stilen var dysfunksjonelt, og det er faktisk skapt mange dysfunksjonelle bygninger, bokstaver og bruks-gjenstander under dens fane. ¶ Det ser ut til at hvis varen er dyr er det lettere å få tak i noe som ikke er designet i filler. Kanskje kan vi si at jo dyrere varen er jo mindre designet ser den ut, og kanskje er da essensen av kvalitetsdesign en slags antidesign. ¶ Selv har jeg mistet mange briller, og brukt mye penger på dem, og fordi de befinner seg i ansiktet så ofte, så syns jeg ikke det ser noe bra ut med vinger på sidene av dem, for eksempel, eller at de trekker til seg unødig oppmerksomhet. Da må jeg sannelig punge ut.

Umulig protest

En rekke strategier kan brukes for å unngå designbegrepet, men det knytter seg en hel rekke problemer til dem: Hvis vi for eksempel protesterer, og lager en slags formgivning som knytter an til forskjellige historiske protest-bevegelser, som punk eller dada eller kommunistisk propaganda, da må vi jo designe, vi må formgi og planlegge formgivningen, for at protesten mot designet skal bli mest mulig effektiv. Så for å protestere mot design, og lage anti-design, så må vi designe. Det henger jo dårlig ihop. ¶ En annen, kanskje mer effektiv strategi for anti-design, er å anvende visuell taushet, slik at den visuelle protesten ligger i skyggen av gjenstanden, og liksom nekter å vise seg. På den måten kan vi skape en mystisk kvalitet som i seg selv kan virke tiltrekkende. Men dette er jo ikke å protestere, egentlig, for designen suger så kjapt til seg disse strategiene, den er så absorbativ at den kan begynne å profitere på anti-design, slik at denne mystiske tiltrekningskraften neste gang blir å finne på for eksempel en parfymeflaske. ¶ I det hele tatt er det vanskelig å se at det er mulig å lage anti-design, egentlig. Vi har selvfølgelig mulighet til å la være å befatte oss med slikt i det hele tatt. Men hva hvis vi trenger et doskilt? Eller vil lage en invitasjon, eller en bokside?

Tomrom

Jeg mistenker at det finnes en sammenheng mellom god design, eller skal vi si formgivning, og tomrom, pauser, disponering av visuell luft. Dette er selvsagt for enhver god musiker, men er sjelden påaktet i designmiljøer. ¶ Den kjente engelske typografiske historikeren John Dreyfus skulle etter planen lese fra en artikkel i Ditchling for noen år siden, men ble syk, og like etter døde han. Jeg er ikke sikker, men det er mulig dette var det siste han skrev før han døde. Det virker betydningsfullt. Artikkelen fikk navnet «Watch this space», og den handler rett og slett om tomrommene i og mellom bokstavene. ¶ Hvis vi går historisk til verks, så tror jeg nok det er mulig å finne eksempler på såkalt anti-design. Fra før begrepet oppstod i det hele tatt. W.R. Lethaby skrev «good design is inherit rather than applied» og det synes jeg var ganske skarpt, for det henviser til at design er noe iboende i gjenstanden, og slett ikke er et kosmetisk anliggende. Tvert imot har det med respekten for materialet og gjenstandens forhistorie å gjøre, og er noe folk har drevet med til alle tider. For det er jo først og fremst perioden etter la oss si 1850 som blir dyrket på designskoler rundt omkring, mens tiden før dette liksom ikke er like hip.