FRA BAUHAUS TIL BISLET

[NB! Artikkelen begynner under Bauhaus-plansjen]

Pedagogisk stiløvelse
Klassifisering av groteskskrifter – nyttig for å få oversikt
Tidligere skilting med Futura
Skapte reaksjoner. Foto: Signe Dons / Aftenposten
Og slik ble det. Bokstavene er lette i vekt, men har dårlig optisk plassering og svake proporsjoner
Paul Renner’s tidlige skisser til Futura, som ble endret etter press fra støperiet

Bauhaus-pastisjen (over) er laget som en pedagogisk plansje, men den bryter blant annet med Bauhaus stilen i at det er brukt en humanistisk grotesk (Myriad av Robert Slimbach) i brødteksten.

 

Tittelen (og mitt navn) er derimot satt i Paul Renners Futura (1927), en funkis-skrift så god som noen. Man kan kanskje villedes til å tro at den  funksjonalistiske Bauhaus-bevegelsen, på grunn av sitt navn, alltid er fungerende eller funksjonell, noe som slett ikke alltid er tilfelle. Det finnes mange eksempler på det motsatte, og i typografien er for eksempel Futura lite anvendelig som skrift i større tekstmengder, ettersom mange av bokstavene framtrer som veldig like hverandre i hurtig (sikkadisk) lesning. Dette gjør det vanskelig både for svaksynte og dyslektikere, men også for mange av oss andre lesehester. 

 

Mange var nok bekymret over at Oslo by skulle få seg en stor og redselsfull bygning da den gamle Bislet Stadion ble revet. Men resultatet ble en ganske godt tilpasset nyfunkis-bygning, som for én gangs skyld fikk en stilriktig og veltilpasset skilting i form av Futura satt i store bokstaver (majuskler). 

 

Et sjeldent eksempel på at arkitektur og skrift kan være stilhistorisk samstemte. Unnskyld; …kunne ha vært

 

Nå ble det en del oppstyr da Oslo Kommune byttet ut skiltinga med en annen skrift, fonten som skulle profilere offentlige bygg framover, og som i følge «byrået» var inspirert av Oslos 1800-talls skilting. Skilt inspirert av skilt, altså. Hvilket konsept. Dette måtte vel styrke innbyggernes følelse av å eie sin by? 

 

Det ble såpass høylytte protester at Byantikvaren kom på banen, selv om det ble noe upresis bruk av terminologi der også. Hen trodde visst det var snakk om å bruke «store» bokstaver. bare!

 

De aller fleste ville rett og slett ha tilbake skiltingen som den var. Futura og Bislet Stadion satt i majuskler! Pent plassert på flaten.

 

Slik den nye skiltingen var ble det satt i stor majuskel for egennavn, men resten i minuskler. Mange mente det så ut som Helvetica. Det er nok ikke langt unna sannheten. Helvetica er en industriell 1800-tallsgrotesk (riktignok laget i 1957, men med røtter blant 1800-tallsskrifter). Den nye skiltingen var «inspirert av» samme 1800-tallsskrifter. 

 

Skriften er lukket og kantete i minusklene (særlig s, a, e, c) men er det ett ankepunkt som angår disse bokstavtypene, så er det at de «store» bokstavene, majusklene, ikke har særlig gode proporsjoner. De har lite formmessig samsvar. De vanskeliggjør optisk plassering (kerning). Og plasser av ukyndige kan de se direkte klønete ut.

 

Nå vil det kanskje vekke positiv undring at Oslo Kommune har gitt etter for presset. Vel, tilsynelatende. For hva finner vi ikke på fronten av Bislet Stadion nå? Joda, den samme klønete skriften, denne gang satt i de aldeles dysfunksjonelle majusklene. 

 

Denne gangen vekket det lite furore. Skyldtes det pandemien og at blaffet i nyhetsverdien hadde dødd ut? Resignasjon eller dårlig stilhistorisk gangsyn? Antagelig skyldes mye at det første presseoppslaget om endring (Aftenposten 20.5.2020) ikke nevner annet enn at det skal byttes til «store bokstaver». Og at kommunen selv (klokelig nok?) har valgt å bruke gamle bilder av Bislet stadion på sine sider.

 

Heldigvis er ikke bokstavene så fete, de er lette i vekt, noe som gjør dem mindre iøyenfallende. Men proporsjonene er dårlige og de optiske arealene mellom LE og TT er for store.

 

La bygget få sin stilhistoriske venn fra typografien tilbake, og vis at det går an å gjøre noe med stilmessig finesse også her på bjerget.

Se artikkel om Helvetica her:

https://christopherhaanes.com/helvetica/