TYPOGRAFISK NAVLE

Jeg hørte en historie om en gammel typograf som i sin tid jobbet med blysats, det vil si på den tiden da bokstaver befant seg i settekasser og var støpt i bly. Han kunne visstnok bestemme hvilket typesnitt som var anvendt ved å beskue et lite punktum. Lite sannsynlig, tenkte jeg, men det er noe besnærende ved at et lite punkt kan inneholde en verden av informasjon. Istedenfor det gammeltestamentlige/Talmudske «Every blade of grass has an angel that bends over it and whispers: Grow, grow» ser jeg for meg en gammel typograf som bøyer seg over sitt lille punktum og sier «Times, Times».

At typografi handler om ørsmå detaljer er et faktum.Det er blant annet derfor det finnes et titalls versjoner og tolkninger av Claude Garamonds skrifter fra 1560-tallet, og forskjellen på et vel- eller mislykket typesnitt kan ligge i en tilsynelatende uunnselig detalj.

Grekerne anvendte ikke ordmellomrom. Man gjettet seg fram til meningsinnholdet utfra konteksten. Romerne tok derimot i bruk et såkalt «midtpunkt» omkring første århundre e.Kr. for å markere forkortelser og ordmellomrom. Kanskje grekerne var bedre skuespillere enn romerne, og forstod når de skulle legge inn kunstpauser av seg selv?Uansett – romernes midtpunkt kan sies å representere begynnelsen på vår tegnsetting – før dette hadde de verken komma, kolon, anførselstegn, eller, for den saks skyld minuskler («små» bokstaver)

Opp gjennom århundrer har gradvis en rekke tilleggstegn tatt plass ved siden av bokstavene i alfabetet, og i dag kan et typesnitt inneholde hundrevis av såkalte glyfer som ligger skjult i tastaturet, Det såkalte midtpunktet har overlevd som en typografisk «bombe» (eng. «bullet», som om noen hadde skutt hull i papiret). Denne ser ofte for kraftig ut i forhold til resten av skriften, men det er en enkel sak å forminske og heve den elektronisk.

Det romerske midtpunktetvar asymmetrisk, og er preget av den bredkantede penselen. Skiltmaleren, teologen og kunsthistorikeren har skrevet en tykk bok som heter «The Origin of the Serif», som handler om romernes bruk av dette skriveredskapet.

Ved å nøste oss bakover i historien fra vårt eget punktum kan vi komme til en kalligrafisk penseltradisjon som er vesentlig for å forstå vestlig skriftkultur. Eller vi kan rette på lorgnetten og stirre oss blinde på en liten rund prikk.

Comments are closed.