QWERTY

Siden computeren overtok skrivemaskinens rolle har det som kjent skjedd enormt mye med hensyn til dokumentbehandling. Skrivemaskinen hadde et overskuelig antall tegn, og ofte bare en skrift; normalt Courier. Jeg husker hvor imponert jeg ble over å se at kulehodemaskinene hadde mulighet for å bytte skrift til en kursiv, og mulighetene som lå i å bytte fargebånd. Eller å hamre på gamle skrivemaskiner slik at maskinarmene hang seg opp i hverandre. Lite klokt å hamre på en pc på samme måten, og ikke like moro. Litt det samme som forskjellen mellom å rasende slenge på røret til en gammel telefon og å rasende strekke ut pekefingeren og trykke på den lille knappen på mobilen.

Computere har riktignok overtatt mye fra skrivemaskinen, men computeren er ingen skrivemaskin av den grunn. Så hvis du bruker pc eller mac «bare som en skrivemaskin» er det blank løgn, selv om du kanskje opplever det slik. Rekkefølgen av bokstavene på tastaturet, kalt QWERTY etter de første bokstavene (se selv) er likt mange skrivemaskiner i engelsktalende land. Men pc’er har en lang rekke tegn som ikke er synlige for det blotte øyet, og disse krever egne tastekombinasjoner slik at de kan fremtre. Rettskrivning ikke lenger det det var; du bør kunne forskjellene på engelske, amerikanske og norske anførselstegn, samt binde- eller tankestrek. Du bør kunne skille mellom grotesk- og antikvaskrift, og aller helst kunne skille mellom god og dårlig skrift, lesbar og mindre lesbar skrift. Tidligere var dette typografenes ansvarsområde, som nå er flyttet over på menigmann.

Du har mulighet for å finjustere typografien i dokumenter, du kan sette utallige språk (inkludert kyrillisk og gresk), du kan gi dokumenter et profft utseende ved å sette deg inn i noen enkle grunnleggende regler.

Eller du kan gi blaffen, noe de fleste gjør.

Antagelig synes folk det er artig å tenke på hvordan skriftvalget kan påvirke innholdet. Så vi sender invitasjoner i Comic Sans for å virke vennlige (noe som virker amatørmessig istedenfor, og dermed bare klønete), eller Justlefthand (som er noe så deprimerende  som et dårlig typesnitt basert på dårlig håndskrift). Eller vi helgarderer med å holde oss til Helvetica/Arial og Times (en dårlig grotesk og en halvgod antikva). Kanskje fonter skulle bli tildelt i små brukerdoser inntil folk klarte å lære seg å bruke dem. Eller man kunne gitt folk skrivemaskiner som metadon.

Comments are closed.