GRAFISKE GENISTREKER

Debatten omkring den nye logoen til Dansens Hus var tankevekkende. Den Oslo Sporveier ville fjerne fordi den lignet for mye på ren tagging. Oppdragsgiveren mente de hadde fått et grafisk uttrykk som representerte bevegelse og dynamikk. Strøk som minnet om en dansers bevegelser, mente hun antagelig. Dansere trener i årevis på å bevege seg, på samme måte som kalligrafer trener på å skrive strøk i årevis. Selv kunne jeg ikke se ferdighetsnivået i det omstridte strøket, det minte meg om dårlig dans, rett og slett. Huset for Dårlig Dans?

Kanskje virker det berusende med en grafisk profil, på samme måte som fjortenåringer føler beruselse ved å rable signaturen sin på en vegg for å få bekreftet sin eksistens. En tenåring kan tjene store summer på en dårlig tag, hvis dette blir en trend. Jeg må innrømme at jeg fascineres av en og annen tag når strøkene er sikre og interessante. Og at det finnes mye flott grafitti er hevet over tvil: Ta bare en tur i Brenneriveien og ta en kikk. Mindre inspirerende er det å se gamle flotte murbygninger og trehus ødelagt av rabling. Eller for den saks skyld av elendige logoer.

Det er noe komisk ved grafiske profileringer noen ganger, som for eksempel logoen til den nye operaen. Ærlig talt; en skrå strek fordi taket er skrått? Her er det noen som har fakturert for idéutvikling. Og en typografi i retro-stil som sannsynligvis blir utdatert om få år.

Jeg har samme skepsis til en god del såkalt abstrakt ekspresjonisme i malerkunsten: Kalligrafiske strøk, men uten noen klar forankring verken i kinesisk eller vestlig kalligrafi. Det er som om malerens strøk i seg selv skal være geniale, direkte inspirert av noe åndelig, overmenneskelig. Kanskje prøver vi å kompensere for en mangel i vestlig kunsthistorie; dynamiske tegneferdigheter er ikke bejaet på samme måte hos oss som kinesisk og japansk tusjmaleri. Men ta en kikk på den kalligrafiske kvaliteten i Rembrandts skissebøker eller Horst Janssens tegninger. Eller se god vestlig kalligrafi, for eksempel av Hermann Zapf. For de intellektuelt anlagte kan Henri Michaux’s bok Streker anbefales, i Simen Hagerups oversettelse (Gasspedal). Les, og bli kanhende overbevist om at jeg tar feil i alt det ovennevnte.

Ta ihvertfall betenkningstid når noen forsøker å selge deg grafiske genistreker.

Comments are closed.